Teknisk gjeld refererer til kompromissene som gjøres under utvikling, implementering og vedlikehold av systemer. Det oppstår når du velger løsninger som, selv om de gir kortsiktige gevinster som besparelser eller rask implementering, medfører potensielle risikoer og kostnader på sikt.
Dette kan inkludere beslutninger som å:
- Implementere midlertidige løsninger
- Ignorere beste praksis
- Utsette vedlikeholdsoppgaver
Eller at du rett og slett velger å beholde et system som fungerer sånn passe på tross av at det finnes langt bedre og mer moderne løsninger der ute.
Hvorfor betaler vi ikke bare gjelden?
Paradokset teknisk gjeld
ERP-systemer har blitt melk og brød for de aller fleste bedrifter i industriell sektor. Såpass kritiske for effektiviteten og konkurransedyktigheten har de faktisk blitt. Disse systemene integrerer ulike forretningsprosesser, fra regnskap og lagerstyring til produksjon og salg.
Men mange (utdaterte) systemer er ikke rigget for den komplekse driften bedriften faktisk foretar seg. Likevel ruller det og går, år etter år, med samme system. Dag ut og dag inn. Den tekniske gjelden vokser.
I industriell sektor, der ERP-systemet for mange er ryggraden i operative prosesser, kan teknisk gjeld ha betydelige konsekvenser for effektivitet, pålitelighet og skalerbarhet – ikke minst i perioder med økt produksjon der bedriften for øvrig jobber på høygir. Er det ikke da rart at man ikke betaler seg frempå ved anledning?
Nettopp opplevelsen av ordet høygir kan være en del av forklaringen på hvorfor vi til stadighet møter det motsatte.
The technical-debt-quadrant
Joda, vi er ikke de første til å adressere teknisk gjeld. Faktisk har paradokset fått sin helt egne kvadrant! Enkelt forklart baserer den seg på at man enten har tid til å takle gjelden, men mangler umiddelbare behov, eller så har man presserende behov, men knapt med tid til å adressere den. Eller en slags kombinasjon av begge deler.
Kvadranten, opprinnelig utformet av utvikleren Martin Fowler, beskriver bevisst og ubevisst forhold til teknisk gjeld, samt hvor høy intensitet den har (fri oversettelse). Men hva vil det si i praksis å befinne seg i de ulike rutene av kvadranten? Vi tar en titt:
Ubevisst og Lav Intensitet: Bedriften kan være uvitende om mindre teknisk gjeld som ikke har betydelig påvirkning for øyeblikket. Du prøver sjelden å fikse det du ikke vet at er ødelagt. Ignorance is bliss.
Bevisst og Lav Intensitet: Er du derimot klar over teknisk gjeld, men mangler presserende behov, ender du gjerne opp med å skyve problemet foran deg. Det har jo gått bra så langt?
Ubevisst og Høy Intensitet: Presserende behov kan oppstå uten forutgående bevissthet om eksisterende teknisk gjeld, noe som fører til kritiske situasjoner som krever umiddelbar inngripen. Dette er på mange måter etterpåklokskapens rute.
Bevisst og Høy Intensitet: Den mest kritiske situasjonen der organisasjonen er klar over og har presserende behov for å oppgradere systemene, men hvor tiden ikke strekker til. Et klassisk tilfelle av «neste gang».
Klassisk Catch 22 der, altså; et uunngåelig dilemma hvor tid og behov aldri sammenfaller skikkelig. Eller er det det?
Unngå å bli en evig «teknisk gjeldsslave»
Først og fremst må man snakke om teknisk gjeld. Skal du unngå å havne i en teknisk gjeldsspiral, handler mye om å erkjenne og forankre at teknisk gjeld faktisk er en greie. Skap en åpen kultur rundt temaet og etabler rutiner og mekanismer for for å oppdage og håndtere teknisk gjeld så tidlig som mulig.
Ha forrige topp friskt i minne. Ettersom tiden går, er det fort gjort å slå seg til ro med at systemet sto av forrige storm, og at det helt sikkert gjør det neste gang også. Men du vet bedre. Klok av skade vet du nå også at det er helt urealistisk å betale teknisk gjeld når behovet melder seg som sterkest. Bruk roligere perioder godt, og planlegg for neste gang produksjonen tar seg opp.
Og når du først drar frem sjekkheftet og skal adressere problemet, gjør det skikkelig. Unngå raske, midlertidige løsninger og invester heller i kvalitet. Vi kan nesten garantere at det vil spare deg for både hodebry og kostnader i fremtiden. Ett steg tilbake og to frem er langt mer konstruktivt for bedriften din enn to steg frem og ett tilbake. Slik unngår du også at problemet gjenoppstår og gjelden bygger seg opp.
Søk hjelp. Og med det mener vi ikke ERP-versjonen av Hallgeir Kvadsheim med budsjettavle, men ny teknologi og gode samarbeidspartnere. Det finnes nok av verktøy og kloke hoder der ute som håndterer teknisk gjeld daglig. Oppsøk og lær av dem. Jobb smartere, ikke hardere.
Må ERP være dyrt, tidskrevende og komplisert?
En vanlig oppfatning i mange bedrifter er at ERP-prosjekter er lange, dyre og komplekse.
Med Cepheo Axelerator trenger det ikke lenger være slik.
